Om ultralyd diagnostikk av muskel og skjelett

En ultralydscanning er en rimelig, dynamisk undersøkelse av de strukturene som påvirker leddene, og som står for de aller fleste smerteproblemene vi opplever i jobb, i hverdagen og i idrett. Dvs leddbånd, sener, bindevev, slimposer og muskelvev.

Ultralyd diagnostikk av muskel og skjelett

Ved hjelp av ultralyd kan behandleren se inn mot pasientens knokler og ledd. Sammenlikningsbilder av frisk side hjelper behandleren med å bedømme om de funnene som gjøres på bildene er relevant for pasientens plager.

Før en skanning med ultralydapparatet gjennomføres, tar behandleren opp en grundig sykehistorie og gjør en relevant klinisk undersøkelse. Basert på de funnene som gjøres vil behandleren søke å bekrefte eller avkrefte sine vurderinger ved hjelp av bildene ultralydskanneren kan produsere.

Ultralyd vs MR/CT/Røntgen

Ultralydskanneren kan ikke se igjennom skjelettet, og kan derfor ikke benyttes til å vurdere tilstander inne i leddene. Til dette må man enten benytte MR (magnetrøntgen), CT eller røntgen. Disse tre bildediagnostikkvektøyene har forskjellige kvaliteter som gjør dem mer eller mindre egnet til ta bilder av våre ledd. Ultralyd kan derfor ikke benyttes til å se etter f eks prolaps i ryggen eller skader på kneets korsbånd.

Hva kan man se på ultralydbildene?

Det er en rekke patologiske tilstander en erfaren ultralydspesialist kan se på ultralydbilder. De vanligste tilstandene man ser etter er skader på muskel og bindevev, innvekst av kar og nerver i senevev som kan indikere inflammasjon, deponering av kalk i muskel- og senevev og forstørrede slimposer. Det er også vanlig å se etter væskedannelser som kan indikere skadet vev.

ULTRALYD - EN DYNAMISK UNDERSØKELSE

En dynamisk undersøkelse er en undersøkelsen som gjennomføres med bevegelse. Ultralydskanneren er det eneste verktøyet som kan gi bilder av pasientens «innside» under bevegelse. Dette gir undersøkelsen en rekke fordeler, da det ikke er all patologi(skader) som vil synes på et bilde tatt når pasienten ligger stille. Bilder tatt under bevegelse gir også ultralydspesialisten muligheten til å vurdere leddbevegelse og aktivisering av de forskjellige musklene.

Ultralyd for bedre treffsikkerhet

For at behandlingsresultatet med injeksjon eller trykk- og sjokkbølger skal bli best mulig brukes ultralyd. Det er viktig at injeksjon blir satt ultraveiledet for å sikre presis behandling og minst mulig medikamentdose. 
Når det gjelder trykk- og sjokkbølge er det viktig at mest mulig av den energien trykkbølgene genererer treffer rett område. Med ultralybilder av skaden, kan behandleren bedre avgjøre hvor man skal fokusere behandlingen. Dette gir langt bedre resultater enn når trykkbølgene rettes mot «vanlige» skadesteder eller etter kun smerteprovokasjon.

Ultralyd kan måle effekten av behandlingen

Med ultralyd kan behandleren gi et objektivt mål på fremgang i rehabilitering. 

Et eksempel på dette kan være at man måler tykkelsen på achilles senen inn mot helbeinet. En hoven og skadet sene vil være tykkere på ultralydbildene og ha en mørkere farge enn frisk side grunnet væskeansamling i vevet.

Er ultralydbølgene skadelige?

Ultralydteknikken som benyttes er akkurat den samme som benyttes hos legen når man er gravid. Den er derfor helt uskadelig og uten bivirkninger. I motsetning til røntgen og CT hvor det benyttes stråling, benytter ultralydapparatet seg av lydbølger som reflekteres tilbake til maskinen når de treffer forskjellige typer vev under huden. En avansert datamaskin tolker disse lydbølgene og tegner et bilde på skjermen som viser hva som kan ses under proben som holdes mot huden.

Hva kreves for å bli god i diagnostisk ultralyd?

Nødvendige basisferdigheter

For å kunne bli god i bruken av ultralyd som forventes det gode allmennkunnskaper innen anatomi og patologi. Gode kunnskaper innen klinisk undersøkelse er også en basisferdighet som er nødvendig for å kunne benytte ultralyd som et diagnostisk hjelpemiddel.

Årsaken til at eksamen avholdes flere måneder etter kurset

Grunnen til at eksamen ikke er lagt til siste undervisningsmodul, men til et visst antall måneder etter siste kursmodul er at ultralyd er noe man må jobbe mye med for å bli god.

Etter gjennomført kursrekke har man grunnlaget for å bruke ultralyd på klinikken, men fortsatt en lang vei å gå før man er god.
 
Ved å praktisere bruken av ultralyd i sin daglige praksis i flere måneder i daglig praksis så bør man i løpet av denne perioden utvikle teknikk og kunnskapen som er tilstrekkelig til å kunne bevise disse ferdighetene ved å gå opp til eksamen og til å kunne benytte dette diagnostiske verktøyet på en trygg og nyttig måte.

Samarbeidspartnere

IUPP er et samarbeid mellom Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) og Foreningen for Ultralyd i Allmennpraksis (FUA).

© Alle rettigheter: Ultralydscanning.no / PFF